Mor, gi meg solen.

Det var solskinn på min sommerø i morges henved fire.

Har en ikke solen, må en lage en.

Evig solskinn skaper ørken.

Solen, denne punktlige tjener.

Solen skinner ikke samtidig på begge sider av hekken.

Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.

Solen dreper mikrobene, legemets og sjelens: solen gjør sterk og oppfinnsom, solen er selskap, solen gir tro.

For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.

Heisan! Og dudliattentei! For sola og deg og meg.

Og solen er bare en morgenstjerne.

Se, det er sola fra Austerlitz.

I østen stiger solen opp.

Den samme solen får voksen til å smelte og leiren til å herdes.

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinne.

Sola går aldri ned i mine land.