Titt forbauser mine skikkelser meg ved å gjøre eller si ting jeg ikke hadde ventet av dem, ja, de kan undertiden vende opp ned på mine planer, de sataner.

Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere.

Plutselig faller det meg inn en eller to gode setninger til bruk for en skisse, en føljetong, fine språklige lykketreff som jeg aldri hadde funnet make til.

Hvis jeg skulle gi unge forfattere et godt råd, måtte det være å ikke høre på hva forfattere sier om å skrive eller om seg selv.

Hvordan kan du skrive hvis du ikke kan gråte?

Jeg tror jeg kan skrive rent og klart nå, for jeg kjenner virkelig ikke mer til vrede. I hvert fall ikke til hat.

For at en metafor skal være god, må den alltid være et bilde man kan male.

Ein må skrive nokså mye for å sjå kva ein ikkje skal skrive.

Jeg skriver aldri om dagen. Det ville være som å springe gjennom et kjøpesenter uten klær. Om natten - da kan jeg skape triksene mine - magien.

Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.

Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive.

Hver gang jeg har skrevet fire ord, stryker jeg ut tre.

Hvis det er en grunntone i det jeg skriver, er det innsikten om at alt er forbi.

Når det gjelder adjektiv: Er du i tvil, så stryk det.

En mann som skriver godt, skriver ikke som man skriver, men som han skriver.

Han ville aldri nøye seg med å overlate trykkeren en middelmådig setning.

Språket består av klisjeer. Bruk dem som om de aldri hadde vært brukt før!

Jeg trekker fra og juger. Det er en dikters plikter.

Regn ut hva som er til størst skade for deg selv, og skriv det!

Skrivekunst er ganske enkelt forfatteren og leseren i hver sin ende av blyanten. Så nær hverandre skal de være.

Jeg er som en dårlig blyant, man må spisse meg nesten helt opp, før jeg kan skrive.

Jeg har imot å sette figurer inn i literaturen med samme lettvinthet som mann setter barn inn i verden.

Jeg begynner alltid å skrive med rene ark og skitne tanker.

Jeg skriver når jeg er inspirert, og jeg sørger for å være inspirert klokken ni hver morgen.

Det som blir skrevet uten anstrengelse, blir som regel lest uten glede.

En mann kan skrive når som helst, hvis han virkelig går inn for det.

Man skriver ut fra det man har gjort seg selv til.

Han skriv, men når han les det etterpå, så er det ikkje noko å vise fram. Det er berre framtvinga ord. Ikkje liv i dei.

Jeg vet alltid hvordan slutten skal være. Det er der jeg begynner.

De som kan noe, gjør det, - men det som ikke kan noe, og som har det tilstrekkelig vondt av den grunn, skriver om det.