Moderne poeter blander meget vann i blekket.

Hele mitt liv har jeg ønsket å bli en stor maler. Jeg er lei av politikken, og så snart jeg har gjennomført mitt politiske program i Tyskland, skal jeg gjenoppta malingen. Jeg føler at jeg har forutsetninger for å bli en av vår tids store kunstnere, og framtidige historikere kommer til å huske meg, ikke for hva jeg gjorde for Tyskland, men for kunsten.

Gjentagelse er kunstnerens død.

Folk ønsker kunstnere på veggen eller i hylla, men ikke i stua.

Hva kan vi stille opp mot slikt, vi ordets døgenikter? Hva nytter det å skrive dikt når epletreet dikter?

Det er kunstnerens forpliktelse å være en outsider. Man kan bare lede massene utenfra.

Kunstnere som har blitt berømte, blir ofte bundet av det. Derfor er deres første verker som regel de beste.

Å lykke, når verset blir til!

Poesi uten kjærlighet . er en umulighet.