Elinor var enig i alt, for hun syntes ikke han fortjente den komplimenten som lå i et saklig motargument.

Et lykkelig ekteskap er helt og holdent et spørsmål om tilfeldigheter.

Den ene halvdelen av verden forstår ikke den andres gleder.

Den som ikke klager, vekker aldri medlidenhet.

Hva lever vi ellers for, om det ikke er til glede for våre naboer og vi til gjengjeld kan gå oss en god latter over dem?

Hun fant det klokest å la det punktet være. Hun kjente sin søsters temperament.

Kjære søster, vær så snill og vær alvorlig. Jeg vil snakke alvorlig med deg. La meg få vite alt jeg trenger å vite med en gang.

Lydia var fortsatt Lydia - utemmet, freidig, vill, bråkete og fryktløs. Hun gikk fra søster til søster, forlangte gratulasjoner; og.observerte med en latter at det var en god stund siden hun hadde vært der.