Det må enhver sann gourmet bekjenne, at aldri er havet skjønnere enn når det gjennom sine frukter berører ganen.

Så tetner natten inn over øen, kun havet buldrer - Nirvanas bulder.

Natt og dag, vinter og sommer er den over meg - denne dragende hvemve etter havet.

Havet stunder jeg mot, ja havet, hvor fjernt det ruller i ro og høyhet.

Ã… Hav, hav! Tomt og uinteressant - det er bare vann!

Det snørrgrønne havet. Det pungkrympende havet.

Herregud, sa han lavt. Er ikke havet nettopp hva Algemon kaller det, en stor øm mor?